OBS! Dette er utdrag fra boken "Norsk Innvandringsleksikon"

Blasefemi - hvordan definere dette

 Like før jul i 2008 gjorde Regjeringen det kjent at den ønsket å avvikle blasfemiparagrafen. I forslaget til ny straffelov lansertes likevel tanken om å innføre en blasfemibestemmelse i strfl. § 135a («Rasismeparagrafen»). Dette var svært problematisk ut fra hensynet til ytringsfrihet. Justisdepartementets utgangspunkt var at straff normalt ikke bør brukes for å verne moralske eller religiøse normer, men «at grovere former for angrep på religion eller livssyn, etter omstendighetene kan tilsi bruk av straff». Så påpekes det: «Hensynet til ytringsfriheten tilsier isolert sett at man ikke viderefører en blasfemibestemmelse i straffeloven». Departementet hevdet imidlertid at hensynet til ytringsfrihet ikke utgjorde noen «avgjørende innvending», siden ytringsfriheten må «avveies mot andre hensyn». Departementet syntes å operere med tre ulike hensyn, nemlig til individet, minoriteter og samfunnet.

Med tanke på hensynet til individet påpekte departementet at religion ofte er forbundet med sterke følelser, og at angrep på religion følgelig vil «kunne påvirke den enkeltes livsutfoldelse i negativ retning». På bakgrunn av dette hevdet departementet følgende: «Et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan derfor avverge alvorlige konflikter i samfunnet». Hva var så departementets empiriske grunnlag for at straffeforfølgelse av blasfemi kan avverge konflikter i samfunnet? Kan det være karikaturstriden i 2006 departementet har i tankene? Og hva slags «konflikter» siktet departementet egentlig til — fredelige meningskonflikter eller voldelige konflikter? Det er kun voldelige konflikter samfunnet bør skjermes for. Slike konflikter bør imidlertid forebygges på annen måte enn ved innskrenkning av ytringsfriheten. Fredelige meningskonflikter, selv om disse kan være følelsesmessig opprivende, er derimot en helt nødvendig forutsetning for samfunns- og kulturutvikling, noe historien med all tydelighet viser.

Departementet fremhevet videre at behovet for å avverge konflikter «i tiden fremover (kan) vise seg å bli viktigere enn før, ikke minst som en følge av den religiøse pluralismen som innvandringen til Norge har medført». Så kommer følgende postulat: Et angrep på en religion med få tilhengere i Norge «kan lettere enn før oppleves som et angrep på en minoritetsgruppe som har et særskilt behov for vern». Helt ubegrunnet syntes departementet her å hevde at trosminoriteter har et berettiget krav på rettsvern mot visse former for meningsytringer.

 På bakgrunn av forutgående resonnement konkluderte departementet med å liste opp kriterier for hvilke ytringer som skal kunne straffeforfølges: «For at blasfemiske ytringer skal kunne straffes må det forutsette at ytringene er forhånende eller på annen måte sterkt krenkende, fjernt fra ethvert saklig meningsinnhold og uten å inngå i de prosessene som ytringsfriheten legger til rette for; sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse». Problemet er at alle de nevnte kriterier hviler på en fullstendig vilkårlig basis. For hvem skal gis definisjonsmakten i vurderingen av om en blasfemisk ytring er legitim eller ikke? Det er et faktum, solid underbygget av historisk erfaring, at selve fenomenet blasfemi er en gjennomført subjektiv kategori som vanskelig kan vurderes ut fra noen rettslig objektiv målestokk.

Den grunnleggende forutsetning for et levende liberaldemokrati er individets frihet til å uttrykke sin overbevisning. Retten til både fri religionskritikk og religionsutøvelse er helt nødvendig for den sosiale og kulturelle dynamikk. Derfor er Regjeringens ønske om å straffeforfølge blasfemiske ytringer et angrep på det liberale samfunns grunnvoll.

Bordvers - muslimske bordvers i Arendal

 Dersom det skal deles ut bibler i skolen i Arendal ville Human-Etisk Forbund i januar 2009 at også Koranen og det humanetiske manifest skulle deles ut. Det krevet organisasjonssekretær Marianne Løge Hedman i Human-Etisk Forbund i Aust-Agder: Elevene på barneskolen ville nok hatt glede av å synge muslimske bordvers, og på den måten lære om flere religioner. På samme vis som elevene skal få bibler utdelt i klasserommet, mente hun Koranen, humanistiske skrifter og annen religiøs litteratur også måtte deles ut.

 Tidligere sogneprest og Arbeiderparti-politiker Yngvar Langås fra Arendal ville at alle elever skulle be bordbønn på skolen.

 Forslaget kom etter at oppvekstkomiteen i Arendal kommune foreslo å dele ut gratis bibler og legge til rette for andakter i klasserommene. Forslaget gikk gjennom i komiteen mot stemmene fra Venstre, SV og halvparten av Frps representanter. Det var Arbeiderpartiets pensjonerte sogneprest Yngvar Langås som stod bak det kontroversielle forslaget: ”Vi mener det er god bordskikk å be bordbønn, i takknemlighet for måltidet man skal spise. Samtidig mener vi det er viktig at elevene får det dokumentet som forklarer grunnleggende kristen og humanistisk arv best, nemlig bibelen”.

Løge Hedman i Human-Etisk forbund sa at hun ikke var begeistret for at det skal synges bordvers i skolene i Arendal. men når det først skjer, mente hun det var viktig at alle livssyn blir tatt hensyn til. Dette skal gjøres objektivt, kritisk og med hensyn til flere religioner, sa hun, og nevnte nøytrale bordvers samtidig med muslimske og buddhistiske vers. På spørsmål om foreldrene i Arendal ville like at barna deres synger muslimske bordvers svarte Løge Hedman: ”Da kan de heller reservere seg på samme måte som dem med andre religioner må reservere seg mot kristne bordvers”.

Erichsen, Bente

Amnestyprisen 2008 gikk til Vinje kommune og innbyggerne for sin mangeårige og vellykkede innsats for å integrere flyktninger. Styreleder i Amnesty i Norge, Bente Erichsen, delte ut prisen i forkant av festmiddagen på Amnestys landsmøte på Atlantic Hotell i Stavanger i oktober 2008. Ordfører Arne Vinje mottok prisen på vegne av alle i kommunen.

 Amnesty mente at Vinje og innbyggere i lang tid hadde drevet menneskerettighets-arbeid i praksis ved å sørge for like muligheter for alle, motarbeide diskriminering og ved å gi ekstra støtte til flyktninger som blir bosatt i kommunen. Grunnlaget for suksesshistorien er en vilje til å se på flyktninger som en ressurs, og ikke som et problem.
 

”Amnesty har observert at begrepet "asylsøker" ikke lenger er en hedersbetegnelse eller beskriver et menneske i nød. I dagens Norge er "asylsøkeren" blitt en type lykkejeger eller potensiell kriminell. Som en følge av dette kappes politikere, medier og lokalsamfunn om å stenge dem ute eller finne raske måter å sende dem ut på” sa Bente Erichsen. Amnesty mener at en slik utvikling på sikt kan komme til å svekke menneskerettighetene til de svakeste i blant oss, nemlig folk på flukt: ”Vinje gjør et svært viktig politisk arbeid som resulterer i et sterkt forsvar for menneskerettighetene. Dersom vi er enige om at menneskerettighetene er grunnleggende for vårt samfunn, innebærer det at vi er forpliktet til å beskytte dem som er ofre for menneskerettighetsbrudd i andre deler av verden. Vi håper denne prisen kan rette søkelyset mot hvilken ressurs flyktninger kan være når forholdene blir lagt til rette”.

Hatkriminalitet - og religionsfaget

 Om regjeringen fjerner religionsfaget fra lærerutdanningen, kan det oppstå mer hatkriminalitet, mente Kristelig Folkeparti i januar 2009.  Regjeringen hadde planer om å foreslå å fjerne religionsfaget RLE som en del av lærerutdanningen. Det kan skape grobunn for mer hatkriminalitet, mente Dagrun Eriksen, 1. nestleder i Kristelig Folkeparti (KrF): ”I dag kan elever med ulik bakgrunn lufte meningene sine i RLE-timene, nå mister de denne muligheten”. Media skrev tidligere at mer enn hver femte person som er anmeldt for hatkriminalitet, er under 18 år. Skolen er ofte arena for rasistisk motivert vold og trusselbruk. ”RLE-faget er den eneste arenaen hvor elevene faktisk har som oppgave å ha etisk diskusjon og fremme forståelse for hverandres bakgrunn. Jeg tror dette blir stadig viktigere i et flerkulturelt samfunn” sa Eriksen. Tallene for hatkriminalitet viste at lærerne trenger mer kunnskap i dette faget, i stedet for at det tas bort, mente hun: ”Jeg tror ikke skolen har vært flink nok til å rive ned fiendebilder. I dag er RLE obligatorisk for alle lærere som tar allmennlærerutdannelse, sammen med pedagogikk, matematikk og norsk. Hvis man fra tid til annen setter seg ned og prater, vil det bli vanskeligere å utføre hatkriminalitet mot grupper og legitimere det overfor seg selv. Det er vanskeligere å skape fiendebilder av noen du kjenner enn av noen du ikke kjenner.

I undersøkelsen av hatkriminalitet kom det fram at 84 prosent av de anmeldte gjerningsmennene var etnisk norske. Det viser at nordmenn trenger å få luftet tankene sine, mente Eriksen: ”Du har bilder i hodet av Al-Qaida, og noen kobler det rett til naboen som er muslim. Men virkeligheten er så fjern fra det. Det er vel så viktig for den etnisk norske delen av befolkningen som for våre nye landsmenn å møtes og snakke. Det viktigste for våre nye landsmenn er å kjenne tilhørighet og se at også deres bakgrunn hører hjemme her og blir forklart. Hvis alt som handler om religion skal flyttes inn i lukkede rom, er det lettere for at det oppstår ekstremisme. Det ser vi både i kristne og i andre miljøer”.

Innvandrernavn - i næringslivet

 I Sverige har forskere ved Stockholms universitet i mars 2009 påvist at innvandrere med navn fra Asia, Afrika eller slaviske land i gjennomsnitt får 141 prosent høyere lønn etter at de skifter til etternavn som høres svenske ut. Økningen kommer omtrent på samme tid som navnebyttet finner sted, og forskerne Mahmood Arai og Peter Skogmann Thoursie tror forandringen skjer fordi arbeidssøkere med utenlandske navn vanligvis ikke engang blir innkalt til jobbintervju.

Leirvik, Oddbjørn

 I mars 2009 var det ikke bare stortingspresident Torbjørn Jagland som reagerte på måten Arbeiderparti-strategen Martin Kolberg snakket om radikal islam. Samtidig ble Kolbergs uttalelser om at Ap ville bekjempe «radikal islam», refset også av en av Norges ledende eksperter på kristen-muslimske relasjoner. ”Aps og Kolbergs hjelpeløse forsøk på å legge seg på en tøffere linje overfor islam, er virkelig bekymringsfullt. Nå går de ut og bruker begrep som - enten de vil det eller ikke - gir utrykk for at norske muslimer representerer en trussel” mente Oddbjørn Leirvik, dialogforkjemper og professor i interreligiøse studier ved Universitetet i Oslo. Oddbjørn Leirvik hadde jobbet med dialogarbeid mellom religiøse grupper i flere tiår. Professoren fikk mye av æren for at de religiøse gruppene i Norge sto langt mer samlet enn hva de gjorde i Danmark under den såkalte Muhammad-karikatur-saken. Nå var han redd for at Norge er i ferd med å endres: ”Hvorfor ble begrepet «radikal islam» brukt nå, når PST stadig går ut og sier det ikke finnes noen stor fare for ekstrem islamisme? Min tolkning er at det skjer fordi Ap har et behov for å sende en tøffere melding til det norske folk for ikke å bli fraløpt av Frp. Dette er et forsøk på å være barsk foran valgkampen. Det er ikke vanskelig å skjønne at de går ut på denne måten - for å demme opp for Frp-oppslutningen. Men jeg lurer på om de skjønner hvor farlig dette er? I karikaturstriden lente Ap seg på det norske dialogmiljøet, men signalene Ap kommer med nå, er bekymringsfulle. I kjølvannet av den såkalte Muhammad-karikatur-saken var det offentlige ordskiftet i Danmark langt krassere og mer hatsk enn i Norge. Sammenstøt og opptøyer har også skjedd flere ganger de seinere årene. Nå står 20 års møysommelig tillitsbyggende arbeid i fare for å bli undergravd og jeg frykter danske tilstander.

 Lønn - innvandrere tjener mer enn nordmenn

Med samme utdanningsnivå og like lang arbeidserfaring i Norge, får innvandrere like godt betalt for jobben de gjør som nordmenn med norsk opprinnelse. Ja, ofte tjener de faktisk mer, skrev SSB i januar 2009. I sin doktoravhandling hadde SSB-forsker Taryn Ann Galloway blant annet sett på lønnsutviklingen blant innvandrere fra Tyrkia, Pakistan, Vietnam og Sri Lanka som kom til Norge etter at de var fylt 16 år.

Funnene avvek sterkt fra tidligere forskning og viste et mer positivt bilde av lønnsutviklingen for innvandrere enn det som tidligere var kommet frem.

Galloway dokumenterte at en innvandrer med videregående skole som har bodd i Norge i ti år, men kun jobbet her i fem år, tjente minst like mye som nordmenn uten innvandringsbakgrunn med tilsvarende utdanning og like lang arbeidserfaring.

Tidligere forskning har vist at innvandrere tjener betydelig mindre enn nordmenn - også mange år etter at de kom til Norge. Dette er i enkelte sammenhenger blitt tolket som et tegn på mindre vellykket integrering. Galloway hadde valgt en annen tilnærming, og sett bort fra lengden på botid. Årsaken var at mange innvandrere opplever kortere eller lengre perioder utenfor arbeidsmarkedet, særlig de første årene i landet.

I stedet hadde hun vektlagt lengden på arbeidserfaring i Norge, fordi dette gir mest avkastning i forhold til lønn. I tillegg hadde Galloway sett bort fra innvandrere som ikke var på arbeidsmarkedet og derfor ikke var registrert med lønn. SSB-forskeren konkluderte også med at innvandrere med høyere utdanning litt lavere enn nordmenn uten innvandrerbakgrunn og samme arbeidserfaringslengde i Norge, men forskjellen var mindre enn tidligere antatt. Fra dataene SSB hadde samlet, kan ikke forskerne si med sikkerhet hva som er grunnen til at innvandrerne tjener mer. ”Vi ser på likningen deres hva de har i årslønn. Lønnen som står oppført på likningen viser ikke om de har tjent mye fordi de har høy timelønn, jobber mye overtid eller rett og slett har flere jobber” fortalte Taryn Ann Galloway: ”Det er et problem med de norske dataene at vi vet for lite til å si noe om hvorfor de tjener mer”.

Muslimer - redde etter medieoppslag

 Mange muslimer ringte i mars 2009 til Islamsk Råd Norge fordi de var redde etter negative medieoppslag om muslimer på den tiden. Generalsekretær Shoaib Sultan i Islamsk Råd Norge (IRN) fortalte at han daglig fikk telefoner fra redde muslimer. Årsaken var ifølge Sultan flere negative medieoppslag og gjentatte angrep på islam og muslimer fra politikere den siste tiden. Blasfemidebatten, politihijabdebatten, snikislamisering, PSTs advarsel mot radikale islamister, samt Martin Kolbergs utspill mot islamsk ekstremisme hadde da preget mediene de siste ukene før. Summen av disse sakene har vært en tung byrde for mange norske muslimer mente Sultan og foralte at han også fikk tilbakemeldinger fra muslimer han møtte på gata og i moskeer som var redde for utviklingen: ”De er bekymret for hvordan dette skal ende. Noen sier at det er en kampanje mot islam, andre sier at det er et steg mot å forby islam i Norge” Han var særlig kritisk til Frps utspill om snikislamisering: ”Det blir for dumt”. Sultan var oppgitt over islamdebattene og måten de ble ført på: ”Mange norske muslimer er skuffet, de er en del av det norske samfunnet, og likevel blir de behandlet annerledes i disse debattene”.

Nagalingam, Anurathan

Talsmann i Tamilsk forum i april 2009. Nagalingam hadde selv familie i området som det var bråk om og han sa han forstod fortvilelsen til de tamilske ungdommene som hadde truet med å lage bråk i Oslo.

Religionsundervisning - for de flerkulturelle

 Det økende nærværet av religion i det offentlige rom og utfordringene knyttet til det økende religiøse mangfoldet, hadde aktualisert behovet for religionskunnskap og dermed også for religionsundervisning i offentlige skoler i Europa i desember 2008. Da den nylig vedtatte formålsparagrafen i grunnskolen ga uttrykk for at skolens verdier kan gjenfinnes, ikke bare i kristen og humanistisk arv og tradisjon, men og i andre religioner og livssyn og i menneskerettighetene, bidrar det til å understreke viktigheten av et fag som gir innsikt i nettopp disse ulike tradisjonene og verdiene.

På 90-tallet var det i de europeiske prosjektene om interkulturell undervisning lite gehør for å inkludere religion som en viktig dimensjon. Man konsentrerte seg primært om utfordringene knyttet bl.a. til tospråklighet, rasisme og antisemittisme. De siste årene (2008) har det skjedd en merkbar endring. Europarådet har siden 2002 inkludert den religiøse dimensjonen i mange av sine programmer som handler om skole og undervisning i Europa, ikke minst i sitt store program «Education for Democratic Citizenship», et program som fremdeles (2008) er under implementering. Det nye Wergelandsenteret i Oslo ble etablert etter et initiativ fra nettopp Europarådet. Senteret som skal fremme «intercultural understanding, human rights and democratic citizenship», kommer også til å inkludere religion som et viktig dimensjon i interkulturell undervisning.

«Vitsen» og begrunnelsen for å komme med disse anbefalingene er troen på at slik undervisning kan vil kunne hindre misforståelser og fordommer og bidra til respekt for alles rett til religions- og livssynsfrihet i det flerkulturelle Europa. Begrunnelsen er altså knyttet til at kunnskapen skal brukes til å til å fremme dialog mellomlivssynsgrupper, hindre konflikter og dermed redusere trusselen om et nytt 11. september. Samtidig nevnes i konklusjonene også en mer positiv vurdering av egenverdien av religionsundervisningen. Kunnskap om religion er en forutsetning for å forstå historien, litteratur og kunst, sies det, og kan bidra til å utvide ens kulturelle horisont og øke ens innsikt i dagens og fortidens komplekse virkelighet. Det legges derfor vekt både på danning og dialog i uttalelsen fra OSSE. Retningslinjene fra Toledo understreker at det er undervisning om religioner og livssyn de snakker om, ikke en konfesjonell undervisning i en bestemt tro. Indirekte peker Toledo på den type religionsundervisning som finnes i de skandinaviske land og i England, som alle har ulike varianter av ikke-konfesjonell religions- og livssynsundervisning i skolens regi.

Sommeren 2008 kom religions- og livssynsfaget i ny drakt i norsk skole. Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) er blitt til faget Religion, Livssyn og Etikk (RLE).
Formålet for faget beskrives med mange av de samme begrepene som vi kjenner fra den europeiske konteksten. Det handler om respekt for religiøse verdier, så vel som for menneskerettighetene. Det handler om forståelse og dialog på tvers av tros- og livssynsgrenser. Samtidig er danningsaspektet tydelig uttrykt i læreplanen RLE: «Undervisningen skal stimulere til allsidig dannelse og gi rom for undring og refleksjon». Et slikt mål forutsetter i realiteten at elevene skal lære både om religion og av religion. Dette siste innebærer at undervisningen ikke bare kan bestå av kunnskapsformidling fra lærerens side, men at elevene skal ta i bruk sin egen historie, sin egen kontekst, forestillinger og erfaringer i møte med lærestoffet. Hensikten er ikke å føre elevene inn i en religion eller et livssyn, men at elevene aktivt skal analysere, reflektere og respondere i møte med fagstoffet. Noen opplever dette som selvsagt, mens andre er skeptisk straks elevens egen verden trekkes for sterkt inn i undervisningen. De frykter en undervisning som blir for nærgående.

Fra en religionspedagogisk synsvinkel er det rimelig selvsagt at RLE, som ethvert annet fag, må ta elevenes tanker og erfaringer på alvor, og at undervisningen er en møteplass for refleksjon og kunnskapsutvikling. Religionsfagets nye navn gir et viktig signal om at det ikke er hensynet til en bestemt religion eller et bestemt livssyn som skal styre undervisningen. Dette er skolens fag, der tanker luftes, meninger brytes og erfaringer deles i møte med religioner, livssyn, etikk og filosofi. Det sekulære, men stadig mer flerkulturelle Europa, har innsett behovet for et slikt fag. Og «vitsen» med faget er at det skal bidra til både danning og dialog i vår del av verden. Elevene er ikke bare individuelle kunnskapsmottakere, de er morgendagens søsken.

Tamiler - på Hareide

Eksiltamiler på Hareid samlet seg en søndag i januar 2009 i Hareid kirke der de framførte in appell til nordmenn og norske styresmakter. De mente nordmenn måtte bli mer aktive i hjelpearbeidet til borgerkrigelendet i Sri Lanka. ”Vi mener en kirkeappell er med på å sette fokus på det som skjer. Vi ønsker en rask slutt på borgerkrigen som fører til at tusenvis av uskuldige dør” sa Steven Pushparajah Karunasamy. Han fortalte at en million mennesker var på flukt i Sri Lanka, som følge av herjingene til styresmaktene der. I Norge og alle andre land der det bur eksiltamiler, har det blitt arrangert demonstrasjoner for å sette press på media og de styrende i disse landa. Tamilene på Hareid og andre steder i Norge var fortvila over situasjonen, og meinte Norge burde kjenne et større ansvar enn de hadde vist den siste tiden: ”Journalister, mediafolk og hjelpeorganisasjoner blir kasta ut av landet. Det vi får se på TV, aviser og internett er episoder den srilankiske regjeringa vil vi skal sjå. I disse dager skjer det fæle ting i landet vi kommer fra, men verda søv. All oppmerksomhet er rettet mot Gaza og Midt-Austen” mente Pushparajah Karunasamy. Han fortalte at Tamilsk Ungdomsorganisasjon derfor hadde mobilisert til ulike demonstrasjoner, mellom anna fremfor Stortinget.

Uten lovlig opphold - sendt hjem i 2008

 Politiets utlendingsenhet transporterte 2891 personer, uten lovlig opphold, ut av landet i 2008. Det var 263 flere personer enn i 2007.  Flest serbere, irakere, russere og eritreere ble uttransportert. Totalt ble personer fra 115 land uttransportert fra Norge.

565 personer reiste frivillig i samarbeid med IOM (International Organisation for Migration). Det var 124 flere enn i 2007. ”Vi er spesielt glad for økningen i frivillig retur. Politiet ønsker at flest mulig skal reise frivillig” sa Ingrid Wirum, sjef for Politiets utlendingsenhet. Flest personer ble returnert til Italia og Sverige. Dette var i hovedsak personer som var registrert i de landene, før de kom til Norge for å søke asyl. Returnert i henhold til Dublin-samarbeidet. 1242 asylsøkere ble uttransportert enten til første asylland eller hjemlandet. 1084 personer ble uttransportert etter at de ble utvist eller bortvist, som følge av lovbrudd. Det var ti flere enn i 2007. I overkant av halvparten av alle uttransporterte reiste uten ledsagelse, mens 20 prosent ble ledsaget helt frem. Resten ble ledsaget på deler av reisen.

 Tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) ble også presentert i januar 2009. Under oppsummeringen til direktør Ida Børresen kom det frem at mer enn dobbelt så mange asylsøkere kom til Norge i 2008 sammenlignet med 2007. Totalt kom det 14.431 asylsøkere i fjor. Økningen av asylsøkere var spesielt stor blant enslige mindreårige asylsøkere. Totalt hadde antallet økt fra 400 i 2007 til 1400 enslige mindreårige i 2008.

Her var det Afghanistan som stod for den største gruppen, med 475 søkere fra denne gruppen. Irak, med sine 314, var neste land på denne listen. UDI opprettet 43 asylmottak i løpet av 2008 og 37 nye kommuner fikk mottak i løpet av fjoråret.

 De 10 største grupper statsborgere uttransportert: Serbia 202, Irak 179, Russland 158, Eritrea 157, Nigeria 140, Romania 128, Somalia 95, Litauen 85, Afghanistan 79, Polen 78.

 De 10 destinasjoner hvor det ble uttransportert flest: Italia 323, Sverige 231, Polen 148, Serbia 140, Tyskland 132, Romania 123, Spania 116, Litauen 90, Storbritannia 80, Frankrike 74.  

Vigrid - offentliggjøring av støttespillerne

 Stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen (Frp) mente i januar 2009 at listen over hvem som støttet den høyreekstreme organisasjonen Vigrid, burde offentliggjøres.

Det var da blitt kjent at Vigrid hadde til hensikt å stille liste i Buskerud til stortingsvalget 2009. Organisasjonen hadde samlet 500 underskrifter, noe som kreves for uregistrerte grupper som ønsker å stille liste. Ulf Erik Knudsen ba pressen om å offentliggjøre hvem som har skrevet under på støttelisten: ”Nazismen er så ille at den bør bekjempes med alle midler”. Ansvarlig redaktør i Drammens Tidende, Geir Arne Bore, sa de vurderte offentliggjøring: ”Vi startet allerede fredag med å prøve å få frigitt navnene, og er i dialog med myndighetene om dette. Vi vurderer å offentliggjøre dem hvis det er juridisk grunnlag for det”. Fylkeskommunen hadde mottatt Vigrids liste, men hadde foreløpig ikke kommet i gang med å kontrollere - verken listekandidater eller de som har skrevet under som støttespillere. ”De som har skrevet under på lista må ha stemmerett ved stortingsvalget i Buskerud” sa spesialkonsulent Anna-Brita Bakken i Buskerud fylkeskommune.

Vinje kommune - best på integrering i 2008

 Amnestyprisen 2008 gikk til Vinje kommune og innbyggerne for sin mangeårige og vellykkede innsats for å integrere flyktninger. Styreleder i Amnesty i Norge, Bente Erichsen, delte ut prisen i forkant av festmiddagen på Amnestys landsmøte på Atlantic Hotell i Stavanger i oktober 2008.

Ordfører Arne Vinje mottok prisen på vegne av alle i kommunen.

Amnesty mente at Vinje og innbyggere i lang tid hadde drevet menneskerettighetsarbeid i praksis ved å sørge for like muligheter for alle, motarbeide diskriminering og ved å gi ekstra støtte til flyktninger som blir bosatt i kommunen. Grunnlaget for suksesshistorien er en vilje til å se på flyktninger som en ressurs, og ikke som et problem.

I Vinje kommune sier de at det handler om vilje og handling. Verre er det ikke.

Voldtekt - på Mandheimen asylmottak på Rjukan.

 Natt til 27. juni 2008 skal en asylsøker fra Rwanda (20) ha blitt voldtatt av en irakisk-turkomansk mann på Mandheimen asylmottak i forbindelse med en fest. Fire måneder etter asylvoldtekten på Mandheimen asylmottak i Rjukan var det fortsatt ingen tiltalebeslutning. - Det er ille å se ham gå rundt fri, sa en venninne av offeret. Mannen som ble siktet i saken, ble flyttet til et desentralisert mottak i en annen by.

Voldtekt - åtte stykker

 To menn ble i januar 2009 siktet for åtte voldtekter og voldtektsforsøk i Oslo i 2008 og 2007. Disse voldtektene var svært brutale i den forstand at alle kvinnene hadde fryktet for sitt liv, i tillegg til opplevelsen av å bli voldtatt. En afrikansk mann fra Togo i midten av tjueårene er siktet for fire av voldtektene. Mannen ble avslørt av både DNA og fingeravtrykk. Han var blant annet siktet for den grove overfallsvoldtekten på Vår Frelsers gravlund midt i Oslo sentrum natt til 20. januar i 2008. Han ble etterlyst og via godt nordisk samarbeid fikk man beskjed om at han sonet en dom for voldtekt og et voldtektsforsøk i Finland. I tillegg til voldtekten på kirkegården var mannen siktet for disse tre sakene:
28. oktober 2007: Kvinne overfalt og voldtatt i bakgård, Oslo sentrum.
18. november 2007: Kvinne (18) overfalt og voldtatt i undergang ved Drammensveien.
16. februar 2008: Kvinne i 40-årene voldtatt i egen leilighet, Majorstua.

Politiet mente at gjerningsmannen hadde tatt kvelertak på flere av ofrene. Ved et av tilfellene skal mannen også ha fylt offerets munn med jord for å hindre henne i å skrike.

Den andre siktede var en 24 år gammel mann fra Somalia. Mannen som var asylsøker, satt nå i varetekt. Han skal blant annet ha forsøkt voldta tre kvinner på Grünerløkka i Oslo natt til 25. februar 2007. Overfallene skapte stor frykt blant beboerne i området.
Han ble felt av DNA-spor etter en fullbyrdet voldtekt av en kvinne i en leilighet i 2007.

Tilbake